Tyven plystret «O Come, All Ye Faithful» mens han plasserte den tredje figuren ved siden av Jesusbarnet og Maria. Det var figuren av Josef. Han danderte figuren mot Maria. Figuren så lett anklagende mot figuren av Maria, som igjen så ned mot en halv sittende Jesusbarn med to åpne forklarende gester i krybben som så på tyven.
Han stoppet å plystre. De alle fire så på hverandre i sirkel. Tyven lo rått høyt og lenge da han så dette.
Tyveriet ga ham glede. Og det som gir glede er riktig gjort. Og det som er riktig gjort gir den riktige juleglede. Han fortsatte å plystre gjennom tunga og tannglipen «O Come, All Ye Faithful» mens han danderte figurene litt mer stilistisk igjen. Litt på skrå framover så alle kunne se figurene forfra halvveis i profil.
Tyven slo på nyhetene. Ingenting om flere stjålne figurer fra en utstilling. Dette skuffet han. Er det ingen som bryr seg om Josef og Maria? De så bare det savnede Jesusbarnet. Alle var blendet av Jesus. Alle ble blinde.
Tyven gikk til sin egen utstilling. Han kysset sine egne fingre og rørte ved Maria og Josef. Han korset seg på brystet. Han kunne se alt. Han kunne se alt klart. Han kunne se alt det de andre ikke kunne se. Han følte kontroll.
Tyven bøyde hodet og foldet sine hender.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar