Tyven la fra seg Jesusbarnet forsiktig i en krybbe han selv hadde funnet passende. Det var en flettet kurv av tykk lys treflis – samme type som man får på Rema1000 i beterrot-pakken for kroner 59,50. Latterlig billig pris.
Tyven plystret stille «Et barn er født i Betlehem». Lufta fra plystrelyden kom fra et sted mellom tunga og tennene. Han brukte ikke leppene. Bare presset luft ut forsiktig mellom en glipe ved den ene fortanna, og justerte så luften og tonene ved hjelp av muskelen på tunga. Det var en knapt hørbar plystrende stille tone med mye luft. Han justerte tonen lett ved å holde spissen av tunga mot baksiden av de nedre fortennene. Musklene i tunga strammet seg forskjellig for å få fram den rette tonen i melodien. Han plystret videre mens han justerte Jesusbarnet først den ene veien, og så den andre veien.
Tyven slo på en bordlampe over Jesusbarnet og justerte skjermen skrått ned fra siden slik at lyset traff midt på figurens ansikt. Han stoppet å plystre. Han studerte scenen. Så ryddet han bort en tom kaffekopp og noen CD'er fra plassen ved siden av Jesusbarnet og børstet bort litt flis.
Jesusbarnet kunne liksom ikke annet enn å fortsette å holde ut hendene. Som om jesusbarnet sa: «Jeg skal visst bare sitte her helt alene uten selskap?».
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar