Tyven tok fram en ST 210 Precision Circle Cutter med en selvkonstruert sugekopp i midten og presset det mot vindusglasset. Han skjærte en sirkel med en arm som gikk rundt i 360 grader. Han gjentok enda en hel runde med skjæring. Han presset så forsiktig rundt den sirkelrunde kanten med et sort gummiskaft. Slo litt forsiktig rundt. Glasset knirket. Plutselig løsnet hele kanten av sirkelen han hadde skjært. Han løftet glasset ut med sugekoppen og la det forsiktig ned på bakken.
Han stakk inn en arm gjennom den runde åpningen. Han fant låsen innenfor med fingrene. Og låste opp døren fra innsiden. Han gikk inn og ble borte en stund. Han kom tilbake med to store figurer på 50 centimeter under armen. Han la glasskutteren i en bag og gikk plystrende bort fra gjerningsstedet med de to historiske figurene åpent under armen.
Iblant følte tyven det som om kunsten å stjele var et vakkert mekanisk og selvstyrt presisjonsarbeid når alt gikk etter planen. Jula var høytid for ham. Høytid for å ta. Høytid for å stjele. Mens alle andre ville bruke høytida til å gi. Han var storfornøyd.
Han passerte en tiggende gammel kone med ett hvitt øye som satt og mumlet på noe som hørtes ut som en forbannelse. Han stoppet opp. Gravde i lommen og slapp en tohundrelapp i en boks foran henne. På tohundrelappen var det et bilde av en mann med briller; Kristian Birkeland - som døde av en overdose narkotika på et hotellrom i Tokyo i 1917. Tohundrelappen var nå hennes. Hun økte talestrømmen noe mer, men nå hørtes det ut som en vennlig forbannelse.
Da han rundet hjørnet, snudde den gamle konen seg. Hun så etter ham med det ene øyet. Hun korset seg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar