Episode 23: Hjemme igjen

Snøen lavet ned over byen i tykke filler. Det var en lang kø av mennesker utenfor Oslo domkirke. Et blandakor stod utenfor og sang «Nå tennes tusen julelys». Det var en strøm av mennesker også inne i kirken.

Biskopene Ole Christian Kvarme og Bernt Ivar Eidsvig strålte om kapp blant presse, kjendiser og folk flest.

- Dette er en historie med en lykkelig slutt. Vi fikk tilbake Jesusbarnet, sa biskop Ole Christian Kvarme til Andreas Aarflot.
- Hvordan fikk dere egentlig tilbake Jesusbarnet? undret Aarflot.
- Det var involvert i en ulykke der tyven ble påkjørt, men Jesusbarnet kom heldigvis uskadd fra ulykken.
- Jasså?
- Det landet i noe netting med en haug med isolasjonsmateriale. Jesusbarnet var helt uskadd. Det hele var et mirakel.
- Men hvem var tyven?
- Det sies at det var en resepsjonist på et hotell rett bort i gata her.

Biskop Bernt Eidsvig stilte seg litt lenger bak. Han tok opp mobilen sin og så ned på en SMS på sin telefon. Smilet endret seg. Det var en melding om tilstanden til en kollega av seg fra St. Olavs kirke. Munnen ble en tynn strek og munnvikene gikk ned. Han så opp, møtte blikket til biskop Ole Christian Kvarme, og smilte opp igjen.

Kirkevakt Paulus Korkunc smilte også der han stod bak biskopene. Han hadde et bandasjert hode og så litt forkommen ut. Han tenkte tilbake:

Han hadde kommet til seg selv på gata etter å ha sklidd på en issvull og falt. Han hadde slått hodet og besvimt en kort stund. Noen vennlige mennesker hadde løpt fram og fått han opp på beina igjen. Lenger borte i gata var det en ambulanse med blålys. Han hadde gått fortumlet fram og trodde først at ambulansen var til ham. Men det var visst en annen person som var blitt påkjørt. En mann ved navn Roger sa at innholdet i det som hadde vært en pakke tilhørende den påkjørte mannen hadde landet på en netting på fortauet.

Denne Roger hadde pekt. Paulus Korkunc så "pakken": Jesusbarnet!! Det lå på en slakk netting oppå en haug med glava på andre siden av veien. Jesusbarnet lå helt åpent med armene i været. Som om det ba om å bli hentet. Han hadde gått bort og tatt Jesusbarnet i sine hender og klemt det tett inntil brystet. 

På et tidspunkt gikk han bort til kroppen som var påkjørt. De sa at pakken han holdt, hørte til den påkjørte. Han så ned. Han skvatt da han så sølvkorset og ansiktet på den liggende kroppen. Han gjenkjente tyven og korset seg. Best å ikke si noe, tenkte han.
---
Jesusbarnet var hjemme igjen. Det lå nå igjen på sin plass i krybben på utstillinga i Oslo domkirke. Jesusbarnet så ut i lufta. Et arr gikk mellom øynene til Jesusbarnet. Arret fortsatte videre over nesa og munnen og fortsatte gjennom hele midtdelen av figuren. Arret viste at Jesusbarnet hadde gått i gjennom skade etter tyveriet. Det var arret etter at tyven hadde åpnet opp gipsfiguren av Jesusbarnet og etterpå limt det sammen igjen.

Men Jesusbarnet var nå igjenkommet og det skulle nå vises fram for alle. Uansett tilstand. Det var som Jesusbarnet hadde fått økt verdi med arrene.

Menneskene som stod ved figuren, følte glede. Alle smilte. Dette var en lykkelig slutt.

Snøen lavet fortsatt ned. Det skumret. Lysene i byen ble tent og lyste igjen om kapp med de dalende snøkrystallene. Julekvelden var sikret. Et par møtte et annet par. Man hørte «God jul!». Roen la seg i byen.
En høyttaler stod på i det fjerne med et guttekor som sang "Glade Jul". Til slutt var det ingen igjen i gatene. Det ble helt stille.

Silent Night.