- Vi må kjøre opp Kirkegata sa Paulus Korkunc. Her i området er det masse enveiskjørte gater. Ikke lett å kjøre opp dronningens gate da.
- GPS-chipen er i kirka! ropte Per Heimly.
- Når skjedde dette da?
- Vet ikke. Denne greia viser bare ny posisjon hver time. Den har i hvert fall flyttet seg den siste timen.
Paulus Korkunc kjørte hurtig opp foran Oslo domkirke, bråbremset og parkerte kjapt til høyre for den store trappen. De åpnet bildørene opp samtidig i en synkronisert bevegelse enhver sikkerhetsinstruktør ville ha nikket gjenkjennende til.
De sprang opp kirketrappa og måtte nesten brøyte seg fram i køen av besøkende og de som var på vei ut av kirka etter å ha sett på utstillingen.
Per Heimly aktiviserte funksjonen som skulle utløse lyd fra GPS-chipen og tråkket i hælene rett bak ryggen på en ivrig Paulus Korkunc.
- Han er tilbake på åstedet, for svarte, ropte Paulus Korkunc.
- Kanskje han skal levere tilbake Jesusbarnet?
- Da tar vi han!
De løp oppover midtgangen mot alteret. En pipende lyd vokste fra alteret da de nærmet seg. De nådde fram. Noen besøkende unge mennesker ved alteret holdt seg for ørene fordi det pipet intenst. Mennene nådde fram til alteret og kikket rundt ved krybba og ned i kurven. DER!
I kurven blinket noe som så ut som en bankkode brikke. Det var LightBug GPS-chipen som blinket intenst med et rødt lite skarpt lys mens den ga fra seg en alarmerende ekkel lys pipelyd.
Men Jesusbarnet var ikke å se noen steder.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar